Bankrenter


Høye oljepriser kan gi høyere rente

Det er Norges Bank som varsler at de høye prisene på olje kan resultere at vi også får høyere rente utover. Så langt har Norges Bank sett bort fra energiprisene når de har beregnet inflasjonen i Norge, men dette kan ta slutt nå. Fra 1990-tallet har nemlig energiprisene økt raskere enn prisene ellers i samfunnet.

Hvis sentralbanken nå også tar med energiprisene i sin indeks for å beregne inflasjon, vil vi kunne se at vi må belage oss på flere rentehevninger utover året. Det er spesielt forbruket av energi i “nyrike” stater som Kina som presser energiprisene oppover. For en del år tilbake da vi hadde veldig lav rente, var dette mye på grunn av at vi kunne importere veldig billige produkter fra Asia, men nå ser vi altså at levestandarden i Kina øker raskt, og presser energiprisene oppover.


Ønskes boligrente på under fem prosent?

Vi fikk en ny renteøkning på styringsrenta sist uke, som gjør at den flytende renten på boliglån nå kan komme opp mot 8 prosent. Alikevel var det inntil i går mulig å fortsatt få renta bundet på fem prosent.

Det er nemlig en bank som tilbydde fast rente i tre, fem og ti år på under fem prosent, den statlige Husbanken. I dag ble satsene økt betydelig, men det var tydeligvis mange som hadde håpt å sikre seg fastrente på under fem prosent, for Husbanken ble nedringt av kunder i går.

Husbanken vil fortsette å øke renten på faste lån utover året, opp mot seks prosent utover høsten, rapporterer Nettavisen. Det største problemet er selvsagt å få lånet i Husbanken. Dette er begrenset til to typer, grunnlån og startlån. Grunnlån er boliglån til helt nye boliger, mens startlån er boliglån til vanskeligstilte og formidles gjennom kommunene. Lånøyet er smalt, men det er absolutt en god bank å se på om man ønsker et billig boliglån.


Stor usikkerhet rundt rentemøtet

For noen uker siden var det stor enighet blant analytikere og økonomer om at rente allerede var satt opp nok i Norge til å dempe den opphetede økonomien. Nå er det derimot stor usikkerhet blant mange.

Det mange fryker, blant annet sjeføkonom Elisabeth Holvik I Glitnir, er å få tilstander som ligner på slutten av nittitallet, med høyt inflasjonspress. Den gangen ble vi delvis reddet av lavere priser på importerte varer, men denne gangen er tendensen den motsatte. Råvareprisene i verden på både olje, mat og materialer går oppover. På bakgrunn av dette er det mange som tror på høy rente i lengre tid fremover, og når vi ser på historien, så er ikke dagens rentenivå eksepsjonelt høyt.

Andre tror ikke på høyere styringsrente,  men alikevel at utlånsrenten forblir høy og kan øke til tross for at styringsrenten ikke gjør det.


Hvordan blir fremtidens bank?

At den teknologiske utviklingen også påvirker hvordan vi kommuniserer og bruker banken vår har vi allerede sett, men det er tvilsomt at utviklingen ender enda. De siste årene er det blitt vanlig å betale regningene over nettet, sammen med det å følge med på kontoen og få kontoutskriftene på e-post. Det hører til sjeldenhetene at man går i banken for å ta ut penger, men tar heller turen innom en minibank eller rett og slett betaler med bankkortet direkte.

I fremtiden blir trolig dette utviklet videre, ved at du kan få kontakt med bankens konsulenter direkte over nettet enten ved hjelp av chat eller en form for videokonferanse. Du vil få full kontroll over alle tjenester banken har og dine konti ved hjelp av en nettleser.

Den største utfordringen for bankene på nettet er å bevare sikkerheten, og mange har allerede fått problemer med at databaser er blitt tapt, at krypteringen mellom bank og kunde er for dårlig eller såkalt social networking-kriminalitet. Dette betyr at en person oppgir seg for å være noen andre og ringer til banken for å forandre adresser og så videre. Dette er spesielt et problem i små banker som har faste kunder og derfor større trygghet mellom bankens ansatte og kundene. Fremtidens bank-ID vil trolig kreve at du har bankkortet ditt eller annen digital identifikasjon tilgjengelig når du er i kontakt med banken over nettet.


Beste boliglånsrenter

Vi ser nærmere på oversikten over de beste boliglånene i dag. Beregningene er gjort ut fra et lånebeløp på 1 000 000 kroner, og med en sikkerhetsklasse på 60 % av taksten.

1. Sparebanken Hemne - 6,46 % effektiv rente
Sparebanken Hemne er en selvstendig, lokal bank fra Kyrksæterøra, i Sør-Trøndelag.

2. Sunndal Sparebank - 6,50 % effektiv rente
Sunndal Sparebank er en selvstendig bank lokalisert i Sunndalen, Nordmøre som ligger i Møre og Romsdal.

3. Meldal Sparebank - 6,51 % effektiv rente
Meldal Sparebank er også en selvstendig bank, lokalisert i Meldal, i Sør-Trøndelag. Filial finnes også på Løkken Verk.

4. Grue Sparebank - 6,53 % effektiv rente
Grue Sparebank holder til i Kirkenær, Grue kommune. Grue ligger i Hedmark.

5. Bjugn Sparebank - 6,55 % effektiv rente
Bjugn Sparebank er en lokal bank i Bjugn kommune, som ligger i Sør-Trøndelag.

Det er interessant å se at mange av bankene på topp 10 boliglån er banker som samarbeider tett med Terra Gruppen. Som vi har skrevet tidligere, er Terra-kunder veldig godt fornøyde med banken sin.


Terra-kundene fortsatt fornøyde

Det er nå seks måneder siden Terra-skandalen begynte å gå ut av nyhetsbildet etter meglerhusets konkurs er fortsatt kundene til Terra like fornøyde. Norsk kundebarometer for 2008 viser at kundene hos Terra er blant de mest fornøyde i hele bank-Norge.

Mange eksperter spådde at skandalen i meglerhuset ville føre til at hele Terra-navnet ble ubrukelig i landet, men banken har ikke opplevd en markant nedgang av kunder. Det at kundene også er blant de mest fornøyde i landet, med kun Skandiabanken forran seg, gjør nok at Terra-ledelsen er lettet i dag.

Banken er ferdig med den vanskelige perioden og ser fremover. Vi får bare ønske de lykke til videre, og håpe at ukulturen som fant sted i meglerhuset ikke på noen som helst måte får lov til å krype inn i bank-delen av konsernet.


Er toppen nådd?

Det er Norges største bank, DnB Nor Markets, som rapporterer dette. Årsaken er at bruttonasjonalprodukt for landet i første kvartal er langt lavere enn prognosene som Norges Bank har hatt. BNP økte med 0,2 prosent i første kvartal, i motsetning til 0,7 % som Norges Bank hadde brukt i sin prognose.

Ikke alle er enige i dette, blant annet Andreassen fra First Securites. Han forklarer den lave veksten med at det er mindre salg av varer med høye avgifter, sammen med lav strømproduksjon. Styringsrenten er nå 5,5 %, og vi får se fremover om Norges Bank er enige med Andreassen eller DnB Nor sine analytikere.


Bankene merker krisen på resultatet

Det siste kvartalet har vært turbulent i finansmarkedet. Aksjemarkedet er det som har fått mest omtale, trolig fordi det er lett å måle nedgang i kursen fra dag til dag. Nå har derimot den norske nedgangen vi så etter nyttår blitt utlignet av en tilsvarende krafig oppgang.

Kvartalsresultatene for bankene i årets første kvartal har begynt å komme, og vi ser at også disse har merket krisen på resultatet. På grunn av at norske låntakere fortsatt betaler sine lån, har det ikke blitt tap, men å finansiere og refinansiere lånene blir stadig dyrere. Renten for lån mellom bankene er gått opp, som resulterer i høyere lånekostander for forbrukeren.

En av bankene som melder nedgang i overskuddet, er Sandvik Sparebank. Med et overskudd på 52 millioner, er det fortsatt ikke dårlige tider, men markerer en nedgang på 6 millioner kroner fra 2007. Låneporteføljen til banken har stort fokus på eiendom, hvor så mye som 90 % av utlånt kapital ligger. Norske låntakere har vært flinke til å betale ned lånene sine så langt, men det avhenger av en fortsatt sterk norsk økonomi.


Boligrenta skal opp to prosentpoeng

Terje Hansen ved NHH er ikke alene når han forteller dagbladet at renten på boliglån skal opp mot 8,5 % for lån med 80 % lånefinansiering. Dette kan bety mye for boligeiere som allerede sliter med økte renteutgifter. En økning på 2 % betyr 40 000 kroner ekstra for en husholdning med to millioner i lån. For kun få år siden kunne man se boligrenter på 3-4 %, og fra da til nå har vi sett en økning på over to prosent i gjennomsnitt. Alikevel betyr ikke dette at vi har sett slutten på oppgangen.

Problemene med huseiere uten mulighet til å betale lånene sine i USA har ikke slått fullt inn over vårt land enda. Alikevel befinner bankene seg i det samme økonomiske klimaet som resten av finansverdenen, og de er nødt til å låne penger fra andre finansinstitusjoner med økt rente. For at de ikke skal tape penger, blir de derfor nødt til å sette opp sin utlånsrente også. Til slutt er det forbrukerne som må betale for uroen i finansmarkedet.


Stadig høyere lånekostnader

Styringsrenta ble, som forventet, satt opp denne uken for å kjøle ned forbruket og inflasjonen i Norge. Dette gjør at de som har store lån får enda større lånekostnader. Mange hadde ikke beregnet så stor renteutgifter, og vi ser stadig flere som ikke klarer å betale boliglånet. Dette gjør at boligene kan bli satt ut på tvangssalg.

Så langt har vi ikke sett tilstander som kan måle seg med USA i Norge, på grunn av utrolig sterk privat og offentlig økonomi. Boligprisene har ikke stupt, som har gjort at banker og private har fått problemer med å refinansiere boliglånene, og arbeidsledigheten er lav.

Nå begynner derimot mange å nå sin smertegrense, og mange økonomier anbefaler å binde renten om du ikke tåler høyere rente. Det er en fare med dette, på grunn av at man vil bli stående igjen med høye renteutgifter også om vi får en nedgangstid i norsk økonomi, med lavere renter, slik det er i USA nå.