Det er langt fra alle som frykter renteoppgangen vi har sett i det siste, for nordmenn generelt har en del penger i banken. Bankinnskudd er i dag en veldig billig måte for bankene å skaffe seg penger på, når renten på penger som bankene låner seg i mellom skyter i været.
En av bankene med mange innskuddskunder er Postbanken, som oppgir at så mange som 75 prosent av personkundene i banken har mer innskudd enn lån. Selv om det kan være en årsak at mange kunder i Postbanken har lønnskonto og sparekonto der, mens de har lån i den lokale sparebanken, betyr dette økte inntekter på sparepengene.
Det er spesielt eldre kunder som har mer innskudd enn lån, som er ferdige med å betale ned lån på bolig og studier. Nordmenn har over 600 milliarder kroner på kontoen, som vil si over hundre tusen kroner i snitt per innbygger. Bankene sparer mye penger på å kunne bruke disse pengene istedet for å skaffe seg penger på et ustabilt internasjonalt marked.
Det er alikevel verdt å se seg litt rundt når man sparer penger, det kan være store forskjeller på sparerentene også i bankene. Spesielt er det lurt å ikke ha penger på lønnskonto over lang tid, da lønnskonto og andre forbrukskontoer gjerne har en veldig lav rente som man kan tape mye penger på over tid om man har en del penger i banken.
Finansuroen har ført til at investorer ikke stoler på banker verden over, og unngår risikoen det har i seg å låne banken penger, for eksempel gjennom innskudd. Faktisk har dette gått så langt at investorer godtar en negativ rente på sikre verdipapirer fra den amerikanske staten for å unngå risikoen. Det betyr at de heller taper penger, enn å ta på seg den risikoen det er å ha pengene i banken.
Hva dette betyr for deg, er at det blir enda dyrer for bankene å skaffe seg penger som de kan låne ut, altså de må betale høyere renter på sine lån. Dette blir ført videre slik at norske låntakere som ønsker lån, må betale en høyere rente, selv om sentralbankens styringsrente holder seg rolig.
De fleste norske banker, iallefall større banker, har ikke nok innskudd til å kunne dekke sine lånene ut til lånekunder, og de der derfor nødt til å gå ut i det internasjonale pengemarkedet. Med finansuroen som vi i dag ser, fører dette til at man må betale skyhøye renter, for å få investorene til å gi fra seg pengene. Det at sikre statspapir kan ha null eller til og med negativ rente, er et tydelig tegn på usikkerheten i økonomien.
Bankene er opptatt av at du har en sikkerhetsmargin når du skal ta opp boliglån, og normalt er grensen for hva du må tåle en renteøkning på tre prosent i forhold til dagens nivå. For dagens rentenivå på omtrent sju prosent, betyr dette at for å få lån må du ha mulighet til å betale ti prosent i rente for at bankene skal godta deg som lånetaker.
Siden boligmarkedet er usikkert for tiden, og vi har sett at prisene har gått ned med omtrent fire prosent siden toppen av boligmarkedet for litt over et år siden, er mange i utgangspunktet usikre på om det er lurt å kjøpe bolig nå. Dette har resultert i langt lavere etterspørsel, og vi ser at prisene fortsatt ikke stiger, og omsetningstiden på en bolig er doblet i mange byer. Alikevel er det noen gode nyheter, nemlig at prisene går ned, og med det betyr det at du ikke trenger å ta opp et riktig så stort lån som du hadde måttet om prisene var på nivået som vi så sommeren 2008. For en bolig som da kostet 2 millioner kroner, kan du nå, i gjennomsnitt, komme frem til en avtale for omtrent hundre tusen kroner mindre.
Det er bare seks år til Norge selv kan feire 200 år siden 1814, men bare to år etter kan også norsk økonomis grunnstein, sentralbanken Norges Bank, feire 200 år. Den ble altså til i 1816. Dette skal blant annet feires med et historisk verk i tre bind som allerede nå er satt i gang med en kostnadsramme på rundt ti millioner kroner.
Sentralbanken er i en enestående situasjon, ikke bare fordi det maksimalt, per definisjon, kun finnes en i hvert land, men også fordi den sitter inne med enestående statistikk og historie om landets økonomi og historie. Det å se på norsk økonomi i et perspektiv på to hundre år er nok veldig interessant både for historikere og økonomier, og når sentrabankens verk blir ferdig skal nok dette bli et virkelig interessant verk for begge grupper.
En fersk undersøkelse viser at 66 % av nordmenn mener at renteøkninger ikke påvirker livet deres vesentlig. De aller fleste har klart seg bra selv om vi har sett store renteøkninger den siste tiden. Mange har fått mye ekstra renteutgifter hver måned, men det ser altså ikke ut til å bekymre den gjennomsnittlige nordmann.
Til sammenligning er det for eksempel bensinpriser, som mangt flere mener påvirker deres liv direkte. Alikevel viser det seg at renteøkningene vi har sett de siste årene har hatt større innvirkning på folks økonomi enn drivstoffprisen. Trolig føler mange at det er lite de kan gjøre med renteutviklingen, og ignorerer derfor dette som en faktor som bestemmer hvordan de bruker pengene siden. Bensinprisene er en langt mer direkte kostnad, som man i tillegg kan styre selv i langt større grad.