Mye tyder på at nedgangsperioden er over, og mange nordmenn har nok kommet seg greit gjennom finanskrisen. Det kommer frem fra Konjunkturtendensene, som ble publisert på torsdag. Den viser at forbruksøkningen i år blir liten, nede på 0.4 prosent, etter en nedgang i fjor. Derimot tyder det på at neste år vil forbruket øke med mer enn fem prosent, og med tre prosent i 2011 og 2012. Dette er en oppjustering i forhold til hva som ble anslått i rapporten fra mai.
Lav rente har mye å si for denne oppgangen, og finansierer mye av den økte forbruket, men også lønnsøkning og mer formue er med på å øke forbruket. Til slutt er det finanskrise-hysteriet som begynner å roe seg, som gjør at folk tørr bruke mer penger. Som vi har sett, har eiendomsprisene allerede begynt å komme opp på gamle høyder. Lavere ledighet vil også påvirke dette.
Den gjennomsnittlige pengemarkedsrenten neste år vil bli rundt 2.7 prosent, som gir en prognose på rundt 2 % styringsrente. På grunn av dette er det også grunn til å tro at boligprisene vil stige mye fremover, frem til vi eventuelt får en utfatning eller en ny boble.
Det er langt fra alle som frykter renteoppgangen vi har sett i det siste, for nordmenn generelt har en del penger i banken. Bankinnskudd er i dag en veldig billig måte for bankene å skaffe seg penger på, når renten på penger som bankene låner seg i mellom skyter i været.
En av bankene med mange innskuddskunder er Postbanken, som oppgir at så mange som 75 prosent av personkundene i banken har mer innskudd enn lån. Selv om det kan være en årsak at mange kunder i Postbanken har lønnskonto og sparekonto der, mens de har lån i den lokale sparebanken, betyr dette økte inntekter på sparepengene.
Det er spesielt eldre kunder som har mer innskudd enn lån, som er ferdige med å betale ned lån på bolig og studier. Nordmenn har over 600 milliarder kroner på kontoen, som vil si over hundre tusen kroner i snitt per innbygger. Bankene sparer mye penger på å kunne bruke disse pengene istedet for å skaffe seg penger på et ustabilt internasjonalt marked.
Det er alikevel verdt å se seg litt rundt når man sparer penger, det kan være store forskjeller på sparerentene også i bankene. Spesielt er det lurt å ikke ha penger på lønnskonto over lang tid, da lønnskonto og andre forbrukskontoer gjerne har en veldig lav rente som man kan tape mye penger på over tid om man har en del penger i banken.
Det er bare seks år til Norge selv kan feire 200 år siden 1814, men bare to år etter kan også norsk økonomis grunnstein, sentralbanken Norges Bank, feire 200 år. Den ble altså til i 1816. Dette skal blant annet feires med et historisk verk i tre bind som allerede nå er satt i gang med en kostnadsramme på rundt ti millioner kroner.
Sentralbanken er i en enestående situasjon, ikke bare fordi det maksimalt, per definisjon, kun finnes en i hvert land, men også fordi den sitter inne med enestående statistikk og historie om landets økonomi og historie. Det å se på norsk økonomi i et perspektiv på to hundre år er nok veldig interessant både for historikere og økonomier, og når sentrabankens verk blir ferdig skal nok dette bli et virkelig interessant verk for begge grupper.
Du har nå kommet til bankrenter.info, en ny blogg dedikert bankrenter, renteutvikling og nyheter som kan påvirke renten både i inn- og utland. Vi vil se hvilke banker som gir deg de beste rentene både på lån og innskudd.
Følg med på denne siden om du også har interesse for privatøkonomi, renter og økonomi generelt.