DnB NOR er sikre på at styringsrenten ikke vil økes i mars. Det neste rentemøtet i Norges Bank er 24. mars, og med bakgrunn rapporten om norsk produksjonsvekst, som viser at økningen er blitt lavere enn tidligere, føler DnB NOR seg sikre på at økningen av renten ikke kommer enda.
I den norske privatøkonomien virker det som om finanskrisen allerede er glemt, og dette betyr at vi fortsatt vil ha gode rentevilkår for lånene våre. Den næringen som sliter mest ser ut til å være bygg og anlegg og oljenæringen. En annen konsevens av rapporten er at kronen blir sterkere i forhold til dollar.
Mye tyder på at nedgangsperioden er over, og mange nordmenn har nok kommet seg greit gjennom finanskrisen. Det kommer frem fra Konjunkturtendensene, som ble publisert på torsdag. Den viser at forbruksøkningen i år blir liten, nede på 0.4 prosent, etter en nedgang i fjor. Derimot tyder det på at neste år vil forbruket øke med mer enn fem prosent, og med tre prosent i 2011 og 2012. Dette er en oppjustering i forhold til hva som ble anslått i rapporten fra mai.
Lav rente har mye å si for denne oppgangen, og finansierer mye av den økte forbruket, men også lønnsøkning og mer formue er med på å øke forbruket. Til slutt er det finanskrise-hysteriet som begynner å roe seg, som gjør at folk tørr bruke mer penger. Som vi har sett, har eiendomsprisene allerede begynt å komme opp på gamle høyder. Lavere ledighet vil også påvirke dette.
Den gjennomsnittlige pengemarkedsrenten neste år vil bli rundt 2.7 prosent, som gir en prognose på rundt 2 % styringsrente. På grunn av dette er det også grunn til å tro at boligprisene vil stige mye fremover, frem til vi eventuelt får en utfatning eller en ny boble.
En fersk undersøkelse viser at 66 % av nordmenn mener at renteøkninger ikke påvirker livet deres vesentlig. De aller fleste har klart seg bra selv om vi har sett store renteøkninger den siste tiden. Mange har fått mye ekstra renteutgifter hver måned, men det ser altså ikke ut til å bekymre den gjennomsnittlige nordmann.
Til sammenligning er det for eksempel bensinpriser, som mangt flere mener påvirker deres liv direkte. Alikevel viser det seg at renteøkningene vi har sett de siste årene har hatt større innvirkning på folks økonomi enn drivstoffprisen. Trolig føler mange at det er lite de kan gjøre med renteutviklingen, og ignorerer derfor dette som en faktor som bestemmer hvordan de bruker pengene siden. Bensinprisene er en langt mer direkte kostnad, som man i tillegg kan styre selv i langt større grad.
Det er Norges Bank som varsler at de høye prisene på olje kan resultere at vi også får høyere rente utover. Så langt har Norges Bank sett bort fra energiprisene når de har beregnet inflasjonen i Norge, men dette kan ta slutt nå. Fra 1990-tallet har nemlig energiprisene økt raskere enn prisene ellers i samfunnet.
Hvis sentralbanken nå også tar med energiprisene i sin indeks for å beregne inflasjon, vil vi kunne se at vi må belage oss på flere rentehevninger utover året. Det er spesielt forbruket av energi i “nyrike” stater som Kina som presser energiprisene oppover. For en del år tilbake da vi hadde veldig lav rente, var dette mye på grunn av at vi kunne importere veldig billige produkter fra Asia, men nå ser vi altså at levestandarden i Kina øker raskt, og presser energiprisene oppover.