Det er bare seks år til Norge selv kan feire 200 år siden 1814, men bare to år etter kan også norsk økonomis grunnstein, sentralbanken Norges Bank, feire 200 år. Den ble altså til i 1816. Dette skal blant annet feires med et historisk verk i tre bind som allerede nå er satt i gang med en kostnadsramme på rundt ti millioner kroner.
Sentralbanken er i en enestående situasjon, ikke bare fordi det maksimalt, per definisjon, kun finnes en i hvert land, men også fordi den sitter inne med enestående statistikk og historie om landets økonomi og historie. Det å se på norsk økonomi i et perspektiv på to hundre år er nok veldig interessant både for historikere og økonomier, og når sentrabankens verk blir ferdig skal nok dette bli et virkelig interessant verk for begge grupper.
En fersk undersøkelse viser at 66 % av nordmenn mener at renteøkninger ikke påvirker livet deres vesentlig. De aller fleste har klart seg bra selv om vi har sett store renteøkninger den siste tiden. Mange har fått mye ekstra renteutgifter hver måned, men det ser altså ikke ut til å bekymre den gjennomsnittlige nordmann.
Til sammenligning er det for eksempel bensinpriser, som mangt flere mener påvirker deres liv direkte. Alikevel viser det seg at renteøkningene vi har sett de siste årene har hatt større innvirkning på folks økonomi enn drivstoffprisen. Trolig føler mange at det er lite de kan gjøre med renteutviklingen, og ignorerer derfor dette som en faktor som bestemmer hvordan de bruker pengene siden. Bensinprisene er en langt mer direkte kostnad, som man i tillegg kan styre selv i langt større grad.
Det er Norges Bank som varsler at de høye prisene på olje kan resultere at vi også får høyere rente utover. Så langt har Norges Bank sett bort fra energiprisene når de har beregnet inflasjonen i Norge, men dette kan ta slutt nå. Fra 1990-tallet har nemlig energiprisene økt raskere enn prisene ellers i samfunnet.
Hvis sentralbanken nå også tar med energiprisene i sin indeks for å beregne inflasjon, vil vi kunne se at vi må belage oss på flere rentehevninger utover året. Det er spesielt forbruket av energi i “nyrike” stater som Kina som presser energiprisene oppover. For en del år tilbake da vi hadde veldig lav rente, var dette mye på grunn av at vi kunne importere veldig billige produkter fra Asia, men nå ser vi altså at levestandarden i Kina øker raskt, og presser energiprisene oppover.
Vi fikk en ny renteøkning på styringsrenta sist uke, som gjør at den flytende renten på boliglån nå kan komme opp mot 8 prosent. Alikevel var det inntil i går mulig å fortsatt få renta bundet på fem prosent.
Det er nemlig en bank som tilbydde fast rente i tre, fem og ti år på under fem prosent, den statlige Husbanken. I dag ble satsene økt betydelig, men det var tydeligvis mange som hadde håpt å sikre seg fastrente på under fem prosent, for Husbanken ble nedringt av kunder i går.
Husbanken vil fortsette å øke renten på faste lån utover året, opp mot seks prosent utover høsten, rapporterer Nettavisen. Det største problemet er selvsagt å få lånet i Husbanken. Dette er begrenset til to typer, grunnlån og startlån. Grunnlån er boliglån til helt nye boliger, mens startlån er boliglån til vanskeligstilte og formidles gjennom kommunene. Lånøyet er smalt, men det er absolutt en god bank å se på om man ønsker et billig boliglån.
For noen uker siden var det stor enighet blant analytikere og økonomer om at rente allerede var satt opp nok i Norge til å dempe den opphetede økonomien. Nå er det derimot stor usikkerhet blant mange.
Det mange fryker, blant annet sjeføkonom Elisabeth Holvik I Glitnir, er å få tilstander som ligner på slutten av nittitallet, med høyt inflasjonspress. Den gangen ble vi delvis reddet av lavere priser på importerte varer, men denne gangen er tendensen den motsatte. Råvareprisene i verden på både olje, mat og materialer går oppover. På bakgrunn av dette er det mange som tror på høy rente i lengre tid fremover, og når vi ser på historien, så er ikke dagens rentenivå eksepsjonelt høyt.
Andre tror ikke på høyere styringsrente, men alikevel at utlånsrenten forblir høy og kan øke til tross for at styringsrenten ikke gjør det.